
Velkommen til min håndballblogg!
Skriv gjerne inn kommentarer!




Når Norge spiller på sitt beste, er det rett og slett kunst. Husk semifinalen mot Ungarn i 2004, det mangiske kvarteret i OL-finalen og de første 10 minuttene av dagens semifinale mot Russland. Norge bare løp seg til et forsprang som man etterpå bare kunne forsvare, mens Russland lenge måtte ta til takke emd to straffemål. Riktignok var det rusk i det norske maskineriet, men det viktigste var å vinne og samtidig spare krefter til finalen. Nøkkelspillerne slapp å stå på banene hele tida, og det var det den tidlige ledelsens om sørga for. Katrine Lunde Haraldsen stod riktignok hele tida, men hun hadde fåt hvilke en kamp i forkant. På Norge er det mange som skårer mål, denne gang også keeperen. Det er ikke lett å forsvare seg mot en slikt kollektiv!
Nå er det bare å gledegrue seg til finalen i morgen. Da hele kapteinsteamet falt ut av laget før EM, var det lett å tenkte at sjansene for gull ikke var i nærheten som under OL. Men Norge er et sterkt kollektiv som har utviklet en arbeidsmoral, lagånd og vinnerkultur som andre stjernespekka landslag mangler. Det kan holde til tredje gull på rad til tross for at jeg for min del ønsket Tyskland som motstander. Tyskland og Russland og ikke minst Ungarn er lag vi lett kan psyke og trette ut. Spania vet at vi hater forsvaret deres, de kan spille uten press og det er et lag som aldri gir seg. Det minner litt of Frankrike sånn sett. Så er det også en fordel å spille den første semifinalen siden det gir mer hvile og forberedelsestid før finalen. På den annen side fikk Norge fordelt spilletiden under semifinalen, det ble ikke noen jevn semifiale med trettende ekstraomganger etc. Vi ahr desuten større bredde i laget, mens spanjolene etter hvert må bli litt slitne - får jeg håpe. Å ha kommet lengre enn man tenkte kan slå både positivt og negativt ut for Spania. De kan allerede være mette fordi de har allrede sikret en historisk finale og medalje. Men det kan også hende at det slår ut i et fandenivoldsk og frigjort spill. Norge ser heldigvis ikke mette ut. tre EM-gull på rad hadde smakt. Ingen har greid det, og ingen har greid 4 EM sammenlagt. Nå har vi sjansen. Norges måte å takle den uviktige Romania-kampen på viser overskudd og arbeidsmoral. Selv om jeg ville hatt Tyskland, håper og tror jeg at vi nå kan slå uberegnelige Spania. Så blir vi kvitt et plagsomt kompleks på kjøpet.