Prestisjeoppgjør mellom Norge og Danmark kalles gjerne drømmefinaler, for det er faktisk ofte i mesterskapsfinaler disse lagene møtes. Denne gang var det i første runde i hovedrunden, og kampen var viktig for begge lagene. Danskene måtte vinne for å ha holde liv i et realistisk håp om semifnaleplass, mens Norge måtte vinne to poeng for å henge med etter å ha tapt poeng til Spania i skjebnekampen.

Første omgang bar bud om at dette var en drømmefinale av godt gammelt merke. Først var det jevnt, men mot slutten gikk det danske laget opp i fen femmålsledelse. Da syntes de norske jentene at det fikk være grenser. Før pause ble ledelsen redusert med tre mål, og etter pausen var det norske laget som forvandlet. Da spilte Norge som regjernede mestere og nedla dansk skåringsforbud i en lang periode. Et utklasset dansk lag måtte innse at moroa hadde vært kortvarig.

Flere av de unge danske spillerne fikk vist fram sitt talent. Det er ingen tvil om at Danmark er i ferd med å bygge opp noe stort. Imidlertid kan man lure på hva Pytlick driver på med. Ex-kaptein Henriette Mikkelsen blei sendt hjem før hovedrunden startet. Det kom nemlig fram at det ikke var helt frivillig dette her, og det er ille å tenke på hva slags tirade småbarnsmora måtte finne seg i før sannheten kom fram. Da Touray blei satt på tribunen, fikk man et nytt bevis på at sjefen har pekt ut sine syndebukker. Vi har sett hvordan Lille-Løke er hele det norske landslagets maskott, og registrert Breiviks barnevennlige budskap. Igjen går hun foran, og igjen kommer Pytlick på gode ideer lenge etter at andre har både tenkt dem ut og praktisert dem. Velkommen etter!